Den nye eierseksjonsloven trer i kraft fra 1. januar 2018. Det har regjeringen nå bestemt. Her er de viktigste endringene i den nye loven.

Loven innebærer samlet sett betydelige forenklinger til fordel for både privatpersoner, byggenæringen og kommunene.

– Regjeringen jobber med «Klart lovspråk». Vi har derfor lagt stor vekt på at det skal være klart språk i den nye eierseksjonsloven, sier kommunalminister Jan Tore Sanner i en pressemelding.

Ny regel skal trygge forbrukerne

En viktig nyskapning i loven er en regel som reduserer risikoen for at uskyldige og uvitende forbrukere kjøper en bolig som ikke er godkjent for beboelse etter plan- og bygningsloven. Gjennom koblingen mellom de to lovene skal det i fremtiden ikke være mulig å opprette boligseksjoner som ikke er godkjent for beboelse.

– Med den nye regelen håper vi å forhindre at godtroende forbrukere kjøper «katta i sekken» og i verste fall risikerer å måtte flytte fra sin bolig, sier Sanner.

Én regel vil ikke tre i kraft før til sommeren 2018

Loven har en helt ny regel som gir en sameier med bruksrett til bolig som ikke er seksjonert, rett til å kreve seksjonering. Uten seksjonering vil en slik bolig være vanskelig å pantsette, og dermed også vanskelig å selge. Forskriften til denne bestemmelsen vil ikke være klar til nyttår, og akkurat denne bestemmelsen vil derfor først tre i kraft 1. juli 2018.

Under behandlingen av forslaget til ny lov ba Stortinget departementet om å komme tilbake med et forslag til regler som kan regulere adgangen til korttidsutleie i eierseksjonssameier, for eksempel gjennom AirBnB. Dette vil departementet følge opp, skriver de i pressemeldingen.

Forskrifter og rundskriv vil være på plass til nyttår

Frem til ikrafttredelsen skal departementet jobbe med å lage forskrifter til loven. Et forslag vil snart bli sendt på offentlig høring. Departementet jobber også med å lage et rundskriv til loven. Rundskrivet er først og fremst tenkt som et hjelpemiddel for de som arbeider med seksjoneringssaker i kommunene, hos fylkesmennene og hos tinglysingsmyndigheten, men også andre brukere av loven vil kunne finne nyttig informasjon i rundskrivet.

 

Her er de viktigste endringene i den nye eierseksjonsloven oppsummert av NEFs juridiske avdeling:

Organisering av parkeringsareal

Ved behandling av seksjoneringsbegjæringen skal kommunen etter ny lov § 7 første ledd bokstav d nå kun se på om det er avsatt tilstrekkelig areal til å sikre det antallet parkeringsplasser som følger av byggetillatelsen. Det er for øvrig opp til utbygger å bestemme hvordan parkeringsplassene skal organiseres, fordeles og disponeres.

Kobling mellom eierseksjonsloven og plan- og bygningsloven

Seksjonering til bolig kan bare skje dersom søkeren kan dokumentere at boligseksjonene som angis i søknaden er lovlig etablerte boenheter etter plan- og bygningsloven. Endringen fremgår av ny eierseksjonslov § 7 tredje ledd.Dagens eierseksjonslov har ingen slik koblingsregel, og dette er en viktig endring av hensyn til forbrukerne.

Tidspunkt for seksjonering

Både bestående og planlagte bygninger kan etter ny lov § 8 seksjoneres når det foreligger rammetillatelse. Per i dag kan nybygg seksjoneres når det er gitt IG, mens bestående bygg kan seksjoners først når det er ferdig utbygget.

Rett til å kreve seksjonering

Sameier som har bruksrett til bolig i et ikke-seksjonert sameie er i den nye loven gitt en rett til å kreve seksjonering, jf. § 9.

Kjøperetten er fjernet
I dagens lov har den som leier boligen på tidspunktet for seksjonering rett til å kjøpe boligen til 80% av markedsverdien. Denne kjøperetten er avviklet i den nye loven.

Lading for el-biler

En seksjonseier kan med samtykke fra styret anlegge ladepunkt for el-bil/ladbar hybridbil i tilknytning til en parkeringsplass seksjonen disponerer, eller andre steder som styret anviser. Styret kan bare nekte å samtykke dersom det foreligger en saklig grunn, jf. § 25 første ledd.

Enerett til bruk av fellesarealene

Det kan etter den nye loven vedtektsfestes at en eller flere seksjonseiere skal ha enerett til å bruke bestemte deler av fellesarealene i inntil 30 år, jf. § 25 femte ledd.

Legalpantet økes

Legalpantet i hver seksjon, altså pantet de andre sameierne har i seksjonen for krav mot seksjonseieren som følge av sameieforholdet, er økt fra 1 til 2 G, jf. § 31 første ledd.

Vedlikehold

I ny eierseksjonslov er det tydeligere definert hva henholdsvis seksjonseier og sameiet er ansvarlig for vedlikeholdet av. Dette fremgår av §§ 32 og 33. Samtykkekrav for kostbare botiltak
Dersom sameiet skal utføre tiltak som har sammenheng med seksjonseiernes bo- eller bruksinteresser, og som går utover vanlig forvaltning, og tiltaket koster mer enn ½ G kreves det etter ny eierseksjonslov uttrykkelig samtykke fra samtlige av de berørte seksjonseierne, jf. § 50 andre ledd.

Sameiermøtet skifter navn til årsmøtet

NEF har drevet påvirkning
NEF har engasjert seg mye i arbeidet med den nye loven. Mer om det kan du les her:

Stemte ned forslag om å endre ervervsbegrensingen

NEF med høringsinnlegg om eierseksjonsloven

Endringer i eierseksjonsloven til glede for forbrukere og eiendomsmeglingsbransjen

Se hele lovvedtaket her.

 

Kilde: http://www.nef.no/fagstoff/eierseksjonslov-kraft-nyttar/