0047 921 21 216 Me@TommySandvin.no
Skattesatser og Avgift 2020

Skattesatser og Avgift 2020

Fra og med 1.januar 2020 kommer det flere regelendringer som angår alle som jobber med skatt og økonomi. Finansdepartementet har publisert en oversikt over noen viktige regelendringer på Finansdepartementets ansvarsområde.

Skatt

  • Skattesatser 2020
  • Lovfesting av omgåelsesregelen
    Lovfesting av en generell omgåelsesregel i skatteloven og merverdiavgiftsloven er vedtatt med virkning fra 1. januar 2020.Se Prop. 98 L (2018-2019) og Innst. 24 L (2019-2020).
  • Avskrivninger for kostnader til etablering av fruktfelt og bærfelt
    Kostnader til planter og planting ved etablering av fruktfelt og bærfelt skal fra og med inntektsåret 2020 kunne avskrives skattemessig med henholdsvis 10 pst. og 20 pst. årlig.Se Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 8.3 og Innst. 4 L (2019-2020) punkt 8.3.
  • Eiendomsskatt ved kommunesammenslåing
    Det er vedtatt regler for eiendomsskatt ved kommunesammenslåing, som trer i kraft med virkning fra og med skatteåret 2020. Den nye kommunen kan i en overgangsperiode på tre år øke skattesatsene med inntil 1 promilleenhet på bolig- og fritidseiendom, og 2 promilleenheter på næringseiendom mv. per år. Kommunen kan også velge å sette ned skattesatsene forut for eller i overgangsperioden for å oppnå like satser. Overgangsperioden skal brukes til å harmonisere eiendomsskatten i den nye kommunen. Utskrivingsalternativ og bunnfradrag må være harmonisert fra det første året i overgangsperioden. Det er egne regler for harmonisering av takstene i den nye kommunen.Se Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 6.2 og Innst. 4 L (2019-2020) kapittel 6.
  • Formuesskatt
    Det er vedtatt enkelte endringer i formuesskatten. Ikke-børsnoterte aksjer i nystiftede selskaper skal ikke lenger verdsettes basert på aksjekapital og overkurs, men heller følge de samme reglene som andre ikke-børsnoterte aksjer. Det er også vedtatt endringer knyttet til verdsettelsestidspunktet for ikke-børsnoterte aksjer i selskaper som har vært involvert i visse fusjoner. I tillegg er det gjort en mindre justering som innebærer at enkelte selskaper som eier næringseiendom, skal medregne eiendommen til 100 prosent av verdien ved beregningen av selskapets formue. Dette gjelder uavhengig av om verdien bygger på utleie- eller omsetningsverdi. Samtlige av disse endringene får virkning fra og med inntektsåret 2019.Se Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 5.2 og 5.3 og Innst. 4 L (2019-2020) punkt 5.1 og 5.2.
  • Jordbruksfradrag
    Det generelle jordbruksfradraget økes fra 63 500 kroner til 90 000 kroner, og det maksimale fradraget fra 166 400 kroner til 190 400 kroner. Satsen i fradraget videreføres uendret på 38 pst. Dette er en oppfølgning av rammen for jordbruksforhandlingene 2019. Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2020.Se Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 8.4 og Innst. 4 L (2019-2020) punkt 8.4.
  • Redusert maksimal eiendomsskattesats og redusert eiendomsskattegrunnlag for bolig- og fritidseiendom
    Maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendom er vedtatt redusert fra syv til fem promille. Videre er det vedtatt innført en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 prosent ved verdsettelsen av bolig- og fritidseiendom.Se Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 11.3 og Innst. 4 L (2018-2019) kapittel 11.
  • Rentebegrensningsreglene
    Det er vedtatt enkelte justeringer i rentebegrensningsreglene. Det foreslås blant annet at overtakende selskap i en fusjon ikke kan benytte den balansebaserte unntaksregelen på selskapsnivå. Endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.Se Prop. 1 LS (2019–2020) punkt 8.1 og Innst. 4 L (2019–2020) punkt 8.1.
  • Skattefunn
    Det er vedtatt endringer i Skattefunn-ordningen som trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.Maksimal timesats for egenutført FoU er økt fra 600 til 700 kroner, og satsen gjelder også ved innkjøpt FoU fra nærstående. Fradragsgrunnlaget for både egenutført og innkjøpt FoU er maksimalt 25 mill. kroner per skattepliktig. Fradragsprosenten er 19 pst. for alle bedrifter, uavhengig av størrelse. Fradragsretten er begrenset til kjøp av FoU-tjenester fra land innenfor EØS og fra andre land Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med.Se Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 7.1 og Innst. 4 L (2019–2020).
  • Avvikling av kringkastingsavgiften
    Kringkastingsavgiften fjernes fra 1. januar 2020. NRK finansieres fra samme tidspunkt over statsbudsjettet ved å redusere personfradraget i inntektsbeskatningen. Samtidig økes skattefradraget for pensjonister slik at minstepensjonister fortsatt ikke vil betale skatt når personfradraget reduseres.Se Prop. 1 LS (2019-2020) kapittel 3 og Innst. 4 L (2019-2020) kapittel 3.
  • Opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap
    Opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap er vedtatt utvidet med virkning fra 1. januar 2020. Maksimal opsjonsfordel per ansatt dobles fra 500 000 kroner til 1 mill. kroner per ansettelsesforhold. Ordningen utvides også til å omfatte flere selskap, ved at selskapene som kan benytte ordningen fremover kan ha maksimalt 12 ansatte, mot tidligere maksimalt 10 ansatte.Se Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 4.2 og Innst. 4 L (2019-2020) punkt 4.2.
  • Arbeidsgivers dekning av pendleres besøksreiser med fly innenfor EØS
    Det er vedtatt at den øvre beløpsgrensen på 97 000 kroner ikke skal gjelde ved arbeidsgivers dekning av dokumenterte utgifter til besøksreiser med rutegående fly innenfor EØS. Endringen gis tilbakevirkende kraft, med virkning fra og med 1. januar 2019.Se Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 4.3 og Innst. 4 L (2019-2020) punkt 4.3.
  • Begrensning av kildeskatt på pensjon mv.
    Det er vedtatt at kildeskatt på pensjon, uføretrygd og andre uføreytelser på       nærmere vilkår kan kreves nedsatt. Endringen omfatter personer som er bosatt i annen EØS-stat, har opptjent rett til pensjon mv. fra Norge gjennom utøvelse av retten til fri bevegelighet for arbeidstakere etter EØS-avtalen og ikke får utnyttet retten til personlige fradrag i bostedsstaten. Endringen trer i kraft med virkning fra og med 1. januar 2019.Se Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 4.4 og Innst. 4 L (2019-2020) punkt 4.4.
  • Oppheve skatteplikt og fradragsrett for underholdsbidrag mv.
    Det er vedtatt å oppheve skatteplikt og fradragsrett for regelmessig privat understøttelse (underholdsbidrag mv.) med virkning fra 1. januar 2020.Se Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 4.5 og Innst. 4 L (2019-2020) punkt 4.5.
  • Fastsettelse av forskuddssatser og satser i takseringsforskriften
    Satser for naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser som har betydning for forskuddsutskrivingen skal fastsettes kun en gang og da i forskuddsutskrivingen før inntektsåret. Endringen gjelder fra inntektsåret 2020.Se Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 4.7 og Innst. 4 L (2019-2020) punkt 4.7.
  • Endringer i reglene om ektefellebeskatning og skattemessig bosted
    Det er vedtatt endringer og justeringer i reglene om ektefellebeskatning og skattemessig bosted med virkning fra og med inntektsåret 2020. Endringene innebærer blant annet at ektefeller alltid skal skattlegges særskilt for alminnelig inntekt, og at skjæringstidspunktene for ektefellebeskatning og skattemessig bosted flyttes til fra 1. november året før inntektsåret og frem til årsskiftet.  Det er også inntatt enkelte presiseringer knyttet til ektefeller bosatt på institusjon.Se Prop. 115 LS (2018-2019) kapittel 6 og  Innst. 391 S (2018-2019) kapittel 4.
  • Regelendringer som følge av sammenslåing av fylkene Troms og Finnmark
    Enkelte bestemmelser i skatte- og avgiftslovgivningen gir særlige regler for Finnmark og de nordligste kommunene i Troms («Nord-Troms»). Som følge av at fylkene Troms og Finnmark fra 1. januar 2020 slås sammen til ett fylke, vil ordlyden i disse bestemmelsene bli justert. Reglenes geografiske virkeområde videreføres uendret.Se Prop. 1 LS (2019-2020) punkt 16.5 og Innst. 4 L (2019-2020) kapittel 12.
  • Opplysningsplikt for formidlingsselskap
    Regler om at digitale plattformer som formidler utleie av fast eiendom, skal rapportere opplysninger om utleierne til Skatteetaten, trer i kraft 1. januar 2020. Lovhjemmelen for opplysningsplikt i skatteforvaltningsloven er generell, men plikten avgrenses i forskrift til å gjelde formidling av utleie av fast eiendom. Også mer tradisjonelle formidlere av utleie av fast eiendom, som ikke bruker digitale plattformer, skal rapportere til Skatteetaten. Den første rapporteringen skal skje i 2021.Se Prop. 1 LS (2018-2019) kapittel 19 og Innst. 4 L (2018-2019) punkt 12.4.
  • Standardisert digitalt format for skattemeldingen
    Det er vedtatt en endring i skatteforvaltningsloven som klargjør at Skattedirektoratet har hjemmel til å fastsette forskrift om hvilket format næringsdrivende må benytte ved innsending av opplysninger til skattemeldingen. Endringen trer i kraft straks.Se Prop. 1 LS (2019-2020) kapittel 15 og Innst. 4 L (2019-2020) kapittel 11.

Avgift

  • Avgiftssatser 2020
  • Avvikling av 350-kronersgrensen
    Det er vedtatt å avvikle dagens fritak for merverdiavgift, særavgifter og toll ved innførsel av varer med verdi under 350 kroner.For restriksjonsbelagte varer, næringsmidler og varer som ilegges særavgifter trer endringene i kraft 1. januar 2020. Avgifter og eventuell toll skal oppkreves gjennom tolldeklarering av varen.For andre varer tas det sikte på å avvikle 350-kronersgrensen 1. april 2020. Samtidig skal det innføres en forenklet registrerings- og rapporteringsordning for merverdiavgift for utenlandske tilbydere som leverer varer med verdi under 3 000 kroner til forbrukere i Norge. Restriksjonsbelagte varer, næringsmidler og varer som ilegges særavgifter vil ikke omfattes av den forenklede ordningen.Se Prop. 1 LS (2019-2020) kapittel 12 og Innst. 4 L (2019-2020) punkt 9.
  • Særavgiftsfritak ved utdeling på veldedig grunnlag
    Det er vedtatt å innføre særavgiftsfritak for varer som gis bort fra produsent/importør til veldedige organisasjoner. Særavgifter omfattet av fritaket er: Avgiften på alkoholfrie drikkevarer, avgiften på drikkevareemballasje (grunnavgift og miljøavgift), avgiften på sjokolade- og sukkervarer og avgiften på sukker. Tilsvarende fritak ble vedtatt for merverdiavgift med virkning fra 1. juli 2016, jf. Prop. 121 LS (2015-2016) kapittel 2. Ordningen iverksettes fra 1. desember 2019.Se Innst. 3 S (2019-2020) punkt 10.17, 10.18, 10.19 og 10.20.
  • Veibruksavgift på naturgass
    Det er vedtatt å innføre veibruksavgift på naturgass med en avgiftssats på 1,02 kroner per sm3 fra 1. januar 2020. Regjeringen tar sikte på å trappe opp avgiftssatsen frem mot 2025, slik at det i 2025 er lik avgiftssats på naturgass og bensin, målt etter energiinnhold.Se Prop. 1 LS (2019-2020) kapittel 10.5 og Innst. 3 S (2019-2020) punkt 10.5.
  • CO2-avgift på mineralske produkter brukt i fiske og fangst i nære farvann
    I 2019 var mineralolje brukt i fiske og fangst i nære farvann ilagt CO2-avgift med redusert sats, mens naturgass og LPG til samme bruk var fritatt for avgift. Det er vedtatt å avvikle den reduserte satsen og fritaket fra 1. januar 2020. Mineralske produkter brukt til fiske og fangst i nære farvann vil nå ilegges avgift etter de generelle satsene i CO2-avgiften på mineralske produkter, som i 2020 er på 1,45 kr/liter mineralolje, 1,08 kr/sm3 naturgass og 1,63 kr/kg LPG. Fra 2020 innføres det samtidig en midlertidig kompensasjonsordning som trappes ned over tid, for å lette omstillingen for næringen. Ordningen føres som en utgiftspost på Nærings- og Fiskeridepartementets budsjett.Se Prop. 1 LS (2019-2020) kapittel 10.9.1 og Innst. 3 S (2019-2020) punkt 10.9.
  • CO2-avgift på mineralske produkter brukt i kjemisk reduksjon mv.
    Det er vedtatt å avvikle fritaket i CO2-avgiften for naturgass og LPG brukt til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser fra 1. januar 2020. Naturgass og LPG brukt til slik bruk vil nå ilegges avgift etter de generelle satsene i CO2-avgiften på mineralske produkter, som i 2020 er på 1,08 kr/sm3 naturgass og 1,63 kr/kg LPG. Virksomheter som er omfattet av EUs kvotesystem ilegges avgift med redusert sats på 0,061 kr/sm3 naturgass og 0 kr/kg LPG, i tråd med minstesatsene i EUs energiskattedirektiv.Se Prop. 1 LS (2019-2020) kapittel 10.9.3 og Innst. 3 S (2019-2020) punkt 10.9.
  • Ny metode for måling av CO2-utslipp ved fastsettelse av engangsavgift for motorvogner
    Det er vedtatt at CO2 utslipp målt etter ny WLTP standard skal legges til grunn ved fastsettelsen av engangsavgiften for personbiler og minibusser fra 1. januar 2020. WLTP erstatter den tidligere NEDC standarden.  For varebiler og campingbiler vil engangsavgiften også i 2020 bli beregnet på bakgrunn av NEDC baserte CO2 verdier.Se Prop. 1 LS (2019-2020) kapittel 10.4.2 og Innst. 3 S (2019-2020) punkt 10.4.2.
  • Harmonisering av reglene for beregning av engangsavgift ved opphør av fritaksgrunn
    Det er vedtatt å kodifisere og harmonisere reglene for beregning av engangsavgift i tilfelle hvor motorvogner som er fritatt for avgift omdisponeres til annen bruk før utløpet av fastsatt bindingstid. Endringene vil tre i kraft fra 1. januar 2020.Se Prop. 1 LS (2019-2020) kapittel 10.4.2.
  • Avvikling av ordning med avgiftsmessig nedskriving av vektårsavgift
    Det er vedtatt å avvikle ordningen med avgiftsmessig nedregistrering av vekt ved beregning av vektårsavgiften. Vektårsavgiften vil fra 1. januar 2020 utelukkende fastsettes på bekgrunn av den tillatte totalvekten som kjøretøyet teknisk er registrert med.Se Prop. 1 LS (2019-2020) kapittel 10.4.4 og Innst. 3 S (2019-2020) punkt 10.4.4.

Annet

  • Ny sentralbanklov
    Ny sentralbanklov trer i kraft 1. januar 2020. Loven innebærer blant annet at det opprettes en egen fagkomité med ansvar for pengepolitikk og oppgaver innen finansiell stabilitet med makroøkonomisk karakter.Se Prop. 97L (2018–2019)
  • Opplysningsplikt etter sentralbankloven
    Når ny sentralbanklov trer i kraft (se punkt over) vil også forskrift om opplysningsplikt etter sentralbankloven fastsettes på nytt. Forskriften er i all hovedsak en videreføring av gjeldende forskrift, men gjelder et bredere sett av foretak og institusjoner, ettersom Norges Banks adgang til å innhente opplysninger etter ny sentralbanklov er utvidet sammenlignet med gjeldende sentralbanklov.Se Prop 97L (2018–2019) kap 10.4 om opplysningsplikt.
  • Rådet for Statistisk Sentralbyrå
    Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikkloven) § 19 Rådet for Statistisk Sentralbyrå trer i kraft 1. januar 2020. Rådet erstatter dagens styre.Hele loven er forventet å tre i kraft 1. januar 2021.Se Prop. 72 LS (2018–2019) kap. 7.4.
  • Forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig (boliglånsforskriften)
    Ny boliglånsforskrift ble fastsatt 15. november 2019, og viderefører gjeldende krav til bankenes utlånspraksis. Forskriften trer i kraft 1. januar 2020, og skal gjelde til og med 31. desember 2020.
  • Ny verdipapirsentrallov
    Ny verdipapirsentrallov trer i kraft 1. januar 2020. Verdipapirsentralloven gjennomfører verdipapirsentralforordningen (CSDR) i norsk rett og inneholder i tillegg en rekke bestemmelser som supplerer reglene i forordningen. Verdipapirsentralloven erstatter verdipapirregisterloven av 2002.Se. Prop. 7L (2018-2019).

Kilde: Finansdepartementet

Når du skal leie næringslokaler

Når du skal leie næringslokaler

Når man er ny på næringseiendomsmarkedet bør man være forsiktig slik at man unngår unødvendige kostnader og ubehageligheter. Det gjelder å skaffe seg en oversikt over hvilke plikter og rettigheter man har som leietaker.
Slik beregner du ligningsverdien på ikke utleid næringseiendom

Slik beregner du ligningsverdien på ikke utleid næringseiendom

Slik beregner du ligningsverdien på ikke utleid næringseiendom

Fra og med inntektsåret 2010 ble det innført nye regler for å verdsette norsk næringseiendom som ikke er utleid. De samme verdsettingsreglene gjelder også for inntektsåret 2012.

Du kan dokumentere markedsverdien på næringseiendommen med takst eller verdivurdering. Du fastsetter verdien av utleid næringseiendom på grunnlag av utregnet utleieverdi.

Som eier må du gi ligningsmyndighetene opplysninger om hvilken næringseiendom som ble leid ut, størrelsen på leieinntektene osv.


Kalkulator for likningsverdi
Ligningsverdien skal regnes ut på nytt for hvert inntektsår.

Her kan du regne ut ligningsverdien for ikke-utleid norsk næringseiendom.


Både bolig og kontorlokale
Skjema RF-1098 skal leveres for å fastsette en ligningsverdi for hver bruksenhet som er seksjonert. Hver seksjon skal behandles som en egen eiendom.

  • Utgjør boligarealet mer enn halvparten av bruksarealet i bygningen, skal du verdsette eiendommen etter reglene for boligeiendommer.
  • Er næringsarealet størst, skal du verdsette eiendommen som næringseiendom, og derfor levere skjemaet.
  • Leier du ut boligenheter som ledd i næringsvirksomhet, skal du likevel regne dette arealet som boligareal når du avgjør om mer enn halvparten av bruksarealet er næringsareal.


Flere næringseiendommer
Når du eier flere næringseiendommer skal du i utgangspunktet levere ett skjema for hver matrikkelenhet du eide ved årsskiftet. Men i noen tilfeller har skatteetaten behandlet to eller flere matrikkelenheter som én eiendom og fastsatt en felles ligningsverdi.

Dette gjelder dersom de aktuelle matrikkelenhetene har samme eiere, er samme type eiendom og skal behandles likt både ved fastsettelse av ligningsverdi og ved inntektsligning.


Ett felles skjema
Har næringseiendommen etter tidligere ligningspraksis vært slått sammen, og vilkårene som er nevnt ovenfor fortsatt er til stede, kan du fylle utt et felles RF-1098 for de aktuelle matrikkelenhetene:

  • I post 116 oppgir du matrikkelnummeret for det som blir regnet som hoveddelen av eiendommen.
  • I post 117 oppgir du alle de andre matrikkelenhetene som inngår i den samlede ligningsverdien.


Fradrag for faktiske kostnader
Kan du kreve fradrag for faktiske kostnader når du regner ut ligningsverdien for næringseiendommen?

Svaret her er nei. I RF-1098 post 176 eller 276 multipliserer du brutto utleieverdi med 0,9 for å komme fram til utregnet utleieverdi i feltet til høyre. Dette tilsvarer et standardfradrag på 10 prosent for eiendommen. Du kan ikke bruke en annen faktor enn 0,9 selv om du har hatt større kostnader enn 10 prosent av leieinntektene.


Utleid boligeiendom i utlandet
Du leverer ikke RF-1098 for boligeiendom i utlandet som du leier ut.


Fradrag for tapt husleie?
Spørsmål til Skatteetaten: – Leietakeren fikk betalingsvansker og jeg tapte husleia jeg skulle ha mottatt. Tar jeg hensyn til tapet når jeg fører utleieinntekt i RF-1098 post 145?

– Nei, er svaret fra Skatteetaten: – Du tar leieinntekten fortløpende til inntekt i næringsoppgave eller RF-1189 Utleie mm av fast eiendom. Samme leieinntekt fører du i RF-1098 post 145.

Tips! Ved inntektsligningen kan du kreve fradrag for endelig konstatert tap på leieinntekt som er beskattet. Men du skal ikke føre tapet i RF-1098. I stedet får du et standardisert fradrag for 10 prosent av brutto utleieinntekt gjennom utregningen i post 176.


Når leietakerne tar vedlikeholdet
Spørsmål: – Leietakerne står for vedlikeholdet på næringseiendommen min. Kan jeg likevel ta hensyn til 10 prosent eierkostnader når jeg regner ut utleieverdien og dermed ligningsverdien?

Skatteetaten: – Nei. I RF-1098 post 176 multipliserer du brutto utleieinntekt med 0,9 for å komme fram til utregnet utleieverdi i feltet til høyre. Dette tilsvarer et standardfradrag på 10 prosent av leieinntektene.

Merk! Du bruker faktoren på 0,9 selv om du reelt ikke har hatt så store kostnader i inntektsåret.


Ikke-utleid næringseiendom i utlandet
For ikke-utleid næringseiendom i utlandet føres ligningsverdien rett i selvangivelsen/selskapsoppgaven.

Salg av eiendommen gir ikke i seg selv grunnlag for å regulere ligningsverdien. Du kan kreve å få satt ned ligningsverdien til 60 prosent av dokumentert omsetningsverdi for næringseiendommen.

Første gang du takserer en ikke-utleid næringseiendom i utlandet skal ligningsverdien ikke overstige 60 prosent av kostpris for eiendommen inkludert grunn. Ligningsverdien skal heller ikke settes høyere enn 60 prosent av markedsverdien.

Kilde: Hjemmekontor, lokaler – skattefeller, fradrag

Av Otto Risanger – www.risanger.no